Vel.
For denne gang: Eventyret er over. VM er slutt for min del. Dessverre.
Ti minutter siden straffesparkkonkurransen var over. Ti små minutter siden en av spillerene jeg til daglig heier på, ødela festen. Dette var året hvor fotballen endelig skulle finne veien hjem. Nå må vi vente fire nye år. 40 år? Dét er lenge. 40 år siden sist. Og vi hadde tidenes mulighet. Men – akk.
Jeg sitter med en bitter følelse. Jeg kjenner tårene som rant i sted. De sprenger seg fremdeles frem. Fotball er kjærlighet. Når kjærlighet forsvinner, åpner det seg en tomhet. Her er det tomt. Akkurat nå. Og i noen dager fremover.
Overbevist. Helt overbevist. Om at dommerene er kjøpt og betalt personlig av Sepp Blatter i dette VM. Dommerene er kjøpt til å sende England ut av VM.
Football’s coming home. Men vi må vente fire år til.
juli 5, 2006 at 9:26 pm
Skal ikke hovere mer…
FORZA ITALI!
juli 6, 2006 at 8:19 am
Det er trist når kampfiksere og skuespillere og sutrekopper får spille i en VM-finale.
I tillegg til blærete og hoverende franskmenn, blir det sikkert en minneverdig forestilling.
En forestilling jeg ikke skal få med meg.
juli 22, 2006 at 10:05 pm
Frankrike burde blitt verdensmestere!
Vive La France!
ps. hei forresten! står til? blir det no lhmr uh? vet du noe mer om det? =) God Sommer!