England – Sverige | Etter kampen

Man kan si at denne kampen åpnet friskt for Englands del. De tilrev seg initiativet tidlig umiddelbart, og Wayne Rooney var et konstant uromoment for Sveriges forsvar. Joe Cole scoret en perle av et mål da det var spilt 34 minutter, som man kan nyte i reprise gang på gang. England presset på for å få 2 – 0 før pause, men måtte nøye seg med perlen til Joe Cole.

Twist!

Jeg er overlykkelig!

Til alle dere som har savnet den, vil jeg komme med en ofentliggjøring: Banantwisten er tilbake!!

Jeg er tydeligvis en enkel sjel, som ikke trenger mye for å få litt ekstra glede i hverdagen..

Fotnote: Jeg måtte jo kjøpe en pose, for å teste. Og ja – den smaker som den gamle gode!

Ved porten der jeg bor

På plata "Neste sommer" har deLillos en sang som heter "Ved porten der jeg bor". En sang med en interessant tekst, som er laget for å villede det menenskelige sinn.. Hører man denne sangen uten å tenke etter, tenker man bare "ja vel". Men – her har vi en interessant tekst! Her formidles det at personen det synges om i sangen er sjalu på et nyforelsket par som hver kveld(ikke om dagen – viktig!) står ret utenfor porten hans og gjør det som nyforelskede gjør; utveksler kroppsvæsker. Dét er den banalt enkle vinklingen på det.

England – Sverige

Snaue to timer til England – Sverige. Jeg kjenner kroppen sitrer av forventning og spenning. Vissheten om at England ikke har slått Sverige på det JEG kan huske. Men vi har Rooney. He's back. Det var en fantastisk følelse da han kom innpå mot T&T. Rooney tilfører England en ny dimensjon med spillestilen sin. Han tackler over hele banen, han er på hugget, og han gjør det uventede. Rooney er spilleren alle forsvar frykter.

Jeg kjenner blodet pumper fortere og fortere. Jeg føler nervøsiteten ta tak i alle neglene mine. Bare MÅ slå Sverige!

Og folk spør meg hvorfor jeg gidder å se på fotball.

Folkens: Det er kjærlighet!